Duodjeinstituhttas fall

Via media har det kommet frem at ledelsen i stiftelsen Duodjeinstituhtta/Duodjiinstituttet (DI) har manglet kontroll med virksomhet og økonomi. Dette har ført DI inn i teknisk konkurs og videre virksomhet er i følge sametingsråd Vibeke Larsen, utenfor rammen av lovverket. Sametinget holder tilbake pengene til DI fordi Sametinget ikke kan bidra til ulovligheter. Det har vært umulig for Sametinget å få respons fra DI, på tross av mange henvendelser over lengre tid. DI må legge ned virksomheten og har varslet ansatte om permittering, mens ledelsen leter etter verdier de kan sette som egenkapital i DI's regnskaper.

Vanligvis vil institusjoner og andre som lever av offentlig støtte søke å ha et godt forhold til de som sørger for pengene til driften. Å ikke svare på henvendelser fra Sametinget tegner et arrogant og litt underlig bilde av direktør og styreleder ved DI som bevisst har valgt å fullstendig ignorere Sametinget over lang tid. Man kan spørre seg om de har trodd at bare de stikker hodet i sanden lenge nok, så vil Sametinget slutte å bry seg om ulovligheter og overføre midlene?

DI er den institusjon som i årenes løp har fått størst andel penger til duodjiformål fra Sametinget. Det betyr at Sametinget har ment at virksomheten ved DI har vært av avgjørende betydning for det samiske samfunn, og har hatt tillit til at DI har brukt sin store andel duodjimidler iht. Sametingets intensjoner og rådende duodjipolitikk.

Som over gjennomsnittlig opptatt av duodjisaker har jeg og mange andre erfart at dagens DI verken klarer -eller ønsker- å leve opp til intensjonene om å være en nasjonal ressurs i duodjirelaterte saker. Fokus på slekt- og vennskap og hvor den enkelte duodjiutøver hører hjemme geografisk og politisk er avgjørende for om man får nyte godt av DI's offentlig finansierte tjenester.En slik sortering er ikke-, og vil aldri bli egnet til å møte de nasjonale behovene, men er snarere til hinder enn et pluss for utviklingen av duodij, en utvikling DI i følge seg selv har som formål å bidra til.

DI's styre og administrative ledelse har nå ettertrykkelig vist at de hverken er sine ansatte, stifterne, Sametinget eller det samiske samfunns tillit verdig! Dersom DI's ledelse i sin søken klarer å finne egenkapital nok til å drive innenfor lovverket skal det likevel ikke holde for Sametinget.

Den innlysende konsekvensen av vanstyret må være at DI's styre og administrative ledelse forlater sine verv og stillinger frivillig, slik at de ikke fortsetter å søle vekk fellesskapets midler. Landets duodjiutøvere som nå uforskyldt står helt uten et duodjiveiledningstilbud kan ikke blir prisgitt det samme inkompetente regimet.

Det er beundringsverdig at Sametinget har gått inn og tatt grep der DI's ledelse har løpt fra sitt ansvar. Jeg håper Sametinget i forlengelsen av dette tar ansvar videre ved å gi duodjikulturen som et av samenes viktigste kulturelle uttrykk de livsvilkår den burde og skulle hatt.En god start og noe Sametinget uten videre skal kunne finansiere, er å gå i gang med etableringen av en frittstående duodjiveiledningstjeneste som dekker alle samiske regioner og sør-Norge. Med den på plass vil fremtiden for en av grunnpilarene i samisk kulturliv og utfoldelse langt på vei være sikret.


Karl-Fr. Teigen
leder landsorganisasjonen Sámiid Duodji